Juveke

Det har vært ett aldeles nydelig vær i Bergen de siste dagene, opphold kaldt og sol. Og med det har motivasjonen til å ta fått på kiloene igjen så smått begynt å melde seg.

Jeg har ALDRI vært noe flink til å trene på vinteren. Jeg har ikke vært noen stor fan i å være ute når det er kaldt. Jeg liker ikke å fryse og jeg liker ikke at kulden biter meg i fjeset. Det er ett og slett ett kjempetiltak å komme seg på treningssenter, fordi jeg må ut i kulden først.  Men, når jeg nå kan stå i solveggen og merke at solen varmer meg i ansiktet, får jeg lyst til å være mer aktiv. Ikke minst kjenner jeg at jeg gleder meg til sommeren og fjellturer igjen :)

Derfor har jeg nå bestemt meg for at når først denne uken med alle sine prøvelser er over, skal jeg blir mer aktiv igjen. Jeg skal spise rett og gå ned i vekt igjen :) Før jeg vet ordet av det er sommeren her igjen og da vil jeg vært klar til å innta naturen :)

Nå er det koppvask, bad og toalett vask som står på planen. Deretter dusj og sminke før jeg skal avgårde på senvakt.

Ha en herlig dag.

Ååååå, så deilig det var å få fjernet stingene i går :) Jeg var på forhånd redd for at det skulle gjøre vondt, men det gjorde det heldigvis ikke. Stingene var fjernet på 10 minutter og jeg kunne studere resultatet i speilet uten den sorte tråden. Fremdeles er det bittelitt hovent, men sannelig ikke mye. Det er rødt og litt knodrete der arret er, men i følge legen vil dette jevne seg ut nå når stingene er tatt.

Da jeg kom hjem, gikk jeg rett inn på badet og tok på meg linser. Himmel så deilig å kunne se klart igjen uten de forhatte brillene som jeg overhode ikke kler. Jeg tok også på meg litt mascara, men under forsøket fikk jeg meg en AHA -opplevelse. Etter å ha sminket meg nesten hele livet, kunne jeg sikkert ha gjort en like bra jobb uten speil også. Kun basert på gammel vane. Men i går fikk jeg meg en liten latter. Jeg står forran speilet og gjør som jeg bruker, der og da oppdager jeg at jeg overhodet ikke kan sminke meg slik jeg pleier. P.g.a all den løse huden på øyenlokkene, har jeg drevet å løftet øyenbrynene langt opp i pannen. Dette for å få med meg den løse huden og dermed kunne ta på mascara uten å få farge på lokkene også. Dette har jeg ikke vært bevisst på at jeg har gjort, sikkert noe som gradvis har blitt slik ettersom lokkene har blitt tyngre. Når jeg gjorde det samme i går, for jo vippene også rett opp og det var helt umulig å sminke seg. Jeg måtte rett og slett slippe brynene ned igjen og forsøke å holde dem i ro mens jeg tok på mascara :D

Jeg tok meg flere ganger i å løfte brynene høyt til vers i går og skjønte fort at dette var en uvane jeg rett og slett på legge av meg fort som fy. Tidligere har det kanskje vært for å se bedre, eller se mer våken ut ....? Aner egentlig ikke, for jeg føler ikke at lokkene har plaget meg heller ... Anyway, når jeg gjør det samme nå, sprerres øynene opp og jeg ser helt idiot ut :) Knegg-knegg!!!

Arrene er veldig tydelige og røde ennå, men det var uansett deilig å få på seg sminke og kunne føle seg litt kvinnelig igjen. Se litt mer ut som vanlig ;)

I dag er dagen for fjerning av stingene :) Må si at jeg gleder meg, selv om jeg tror det blir pokkern så vondt også.

Foreløpig klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om den øyelokk operasjonen var vellykket eller ikke. Altså ... det er godt å være kvitt all løs huden, men jeg er usikker på om arret vil være skjemmende eller ikke, om det blir ett pent arr, om legen har gjort en god jobb eller ikke. Jeg er fremdeles hoven, men da bare der jeg er sydd.

Det jeg gleder meg aller aller mest til er å kunne legge fra meg brillene og ta på linser igjen, sminke meg og føle meg som normalt igjen :) Ahhh ... for en lykke å være jente og bruke sminke :D

Himmel!!! Det er jo hele 5 uker siden jeg har vært innpå bloggen. Trodde ikke det var så lenge siden faktisk, kanskje mer ca 3 uker ... Men kikker jeg tilbake, så ser jeg jo at det stemmer ;)

Mye har skjedd disse 5 ukene og ikke alt gidder jeg sette på trykk, men noe skal jeg dele :) Først og fremst må jeg tilstå at vekten har gått rett til himmels. Jeg har nå lagt på meg 6 av de kiloene jeg tok av og kondisen er helt nede i kjelleren. Jeg har tenkt mye på å ta meg sammen, spise riktig og begynne å trene igjen, men har ikke helt fått satt det ut i live ennå. Dessverre .... :(  Men jeg jobber nå iherdig med hodet for å finne nok insirasjon og motivasjon til å komme tilbake i gode rutiner. Det har vært noen slitsomme uker og det gir seg gjerne utslag i motivasjonen og viljestyrken. Som jeg har sagt tidligere ... jeg spiser mye med følelsene.

    Det har vært en skikkelig nedtur å merke at formen ble borte, buksene strammet igjen, jakken strammer mer, det er tungt å gå i trapper, ansiktet er rundere osv osv. Jeg trenger vel ikke å si at jeg føler meg både stygg og feit og det tror jeg de rundt meg synes også. Jeg merker selv at smilet er blitt mye mer borte fra livet mitt.

Akkurat nå er jeg borte i fra jobben noen dager også. Den 20 januar var jeg nemlig å fikk utført en operasjon av tunge øyelokk. I november gikk jeg til legen og sa at jeg nå bare så halve verden p.g.a tunge øyenlokk. Han kunne lett se problemet og henviste meg til en øyelege. Deretter gikk det slag i slag og nå er det gjort :) Jeg fikk sjokk da jeg så de to filetene på bordet etterpå, det var mye mer enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Øyenlegen virket trygg og god, så jeg har tro på at dette blir bra når bare farge, hevelser og sting etterhvert forsvinner. Nå ser det mildt sagt grusomt ut ;) Operasjonen gikk fint og jeg kjente jo ingenting pga lokalbedøvelse. Forresten så synes jeg de sprøytene rundt omkring på øyenlokkene var vonde. Plutselig så utbryter jeg -" Å, fan!"  -"Hva sa du?" spurte legen. -"Ingenting, jeg bare hostet". -"Å, var det ett nordlansk host?". -"Nja, heller ett finnmarks host" sier jeg. Legen lo godt. Da han begynte å bedøve det andre øyet, strammet jeg meg fordi det gjorde vondt, da sier legen ... -"du skal bare hoste". :D

Jeg gleder meg faktisk til å kunne ta på litt øyenskygge til fest og faktisk se at jeg har det ;)

Det er ikke slik at det har plaget meg noe vidre, men jeg har jo lagt merke til at de har blitt en del tyngre de siste to årene og når jeg kikker på bilder av mamma og pappa, ser jeg også at det er arvelig. Dermed ville jeg ta det før det ble riktig plagsomt og nå hang de helt ned på øyenvippene.

På kommende onsdag skal jeg på sykehuset for en greie jeg gruer meg veldig til. Jeg vil ikke si noe om hva det er, men av erfaring vet jeg at det har gått ille en gang før, så jeg håper det ikke blir likt denne gangen :( Huff!!!

I dag kjenner jeg at det var utrolig deilig å få hvilt hodet litt. Etter at jeg begynte å jobbe har jeg sjelden fått være alene hjemme. Og nå etter at man har hatt huset fullt av unger i julen, gubben har trødd hjemme sykemeldt  i tre uker, vært sliten etter flere dobbelvakter og ekstra vakter, hatt bonussønn her annen hve rannen uke i stedet for hver tredje uke, er nyoperert ... var det utrolig deilig å bare få være alene hjemme. I dag har jeg nydt stillheten og roen, jeg har fått tenkt tanker uten å bli avbrudt, jeg har fått lov å være meg selv og har sluppet å si ett eneste pip. Sånn ro er faktisk luksus!!! :)

Nå begynner øynene mine å bli litt vel tørre av all denne stirringen på skjermen, så jeg skal ta meg en aldri så liten pause.

Ha en hærlig dag!

HOHOHO :)

Julefreden har senket seg og jeg har en kooooos julemorgen :) LOVE IT!!! <3

Jeg ble ferdig med alle mine gjøremål den 22 og dermed kunne jeg bruke lillejulaften til å bare nyte tanken på at vi er klare og roe ned. Det ble en kveldsvakt på jobben i går, men det var bare kos. Mange julepyntede hjem og glade brukere som så frem til å feire julen med sine kjære.

Nå har vi en slow morning. Gubben og bonussønnen sitter å spiller litt på X-boksen, lillegull sover og jeg tar meg en liten blogg runde. Om en times tid skal jeg begynne på frokosten. Jeg skal dekke ett koselig frokostbord og vi skal ha en aldeles nyyydelig julemorgen. Deretter er det planer om en liten tur på kirkegården, jeg skal kjøpe ett par pakker til bonussønnen og så er det samvær og kjærlighet resten av dagen.

Egentlig var jeg ferdig med alle gavene, men så dukket det opp ett trist problem. Da vi hentet min kjære bonussønn i går, hadde han ingen pakker med seg. Grunnen var at hans mamma har bestemt at siden han skulle feire jul med oss, skulle de slå jul og nyttår sammen og heller åpne pakker da. Siden han ikke fikk noen pakker med seg, vil det si at han må sitte her å se på at alle andre får åpne den ene pakken etter den andre, mens han kun vil få den ene fra oss. Jeg fikk helt vondt i magen over at det er mulig for moren hans å være så slem mot sin egen sønn, så jeg kjøpte en ekstra til han i går og skal kjøpe litt mer i dag. Han er jo tross alt bare 12 år og jeg får helt vondt i hjertet av at han skal ha en slik gaveløs jul. Noen mennesker skulle virkelig ha hatt seg en skikkelig omgang med juling!!!!! Her lukter det egoisme laaaaang vei!

Ut på ettermiddagen kommer mine to eldste barn også hit. Da skal vi kose oss med deilig pinnekjøtt :) Min kjære og jeg har også bestemt oss for å ikke kjøpe julegaver til hverandre i år. I stedet kjøpte vi oss en Blueray spiller og i januar skal vi bestille oss en Dublin tur klar til i Mai :)

     ÅÅÅÅ, SOM JEG GLEDER MEG!!! :D

Ellers går det veldig greit med meg for tiden. Depresjonen min er stort sett under kontroll. Det er rett og slett en befrielse å slippe å være så trist og ta ting så tungt. Det føles nesten som om jeg er født på ny. Jeg ramlet litt tilbake for 1 uke siden og måtte heve dosen, men nå er jeg der jeg vil være. Det er rett og slett skjønt!

Når det gjelder jobben så kan jeg ikke si annet enn at jeg digger den. Jeg koser meg rett og slett og føler at det er lett-tjente penger. Tiden flyr og det er nesten som at jeg føler at jeg snyter kommunen på lønna mi :) Jeg er jo ferdig før jeg vet ordet av det. Og jeg digger bif time den sosiale og omsorgsbiten :)

Lavkarbokuren har jeg bestemt meg for å gå tilbake til etter nyttårsaften. Da blir det full konsentrasjon om å komme inn i gode rutiner igjen :)

Da gjenstår det bare å ønske alle der uten en fredfull jul.

Juleklem sendes til alle som vi ha :)

I dag har jeg tenkt meg inn til sentrum for å ta en synstest. Jeg bruker til vanlig linser, men har merket i det siste at jeg ser dårligere, spesiellt når jeg ser etter gateskilt, husnummer og kjører i mørket. Så i og med at det er på tide å bestille en ny ladning med linser, er det greit å få det gjort. Gleder meg til å se tydelig igjen, det er faktisk temmelig slitsomt siden jeg ikke er kjent rundt om der jeg jobber og ofte må lete meg fram til gater og hus. Jeg bruker ofte GPS, men det har hendt at den ikke vet, såååeee ... :)

     Ha-ha-ha, det har jo vært litt mindre i det siste, kanskje det er det som er grunnen ... for lite sex :D :D Himmel, nå skal kjæresten få høre når han kommer hjem fra jobb :D

Jeg skal også hente en kortmappe til min kjære, som har vært inne til gravering av navnet hans. Mappen har vært ferdig lenge, men siden vi har jobbet så mye har ikke tiden strukket til. Gleder meg til bytur, men skåret i gleden er at lønna ikke har kommet inn ennå og at det er dårlig vær. Dermed regner jeg med at jeg ikke blir så lenge.

I dag skal jeg også rengjøre burene til mine søte små marsvin, shine huset og ha deilig fredagskveld med mine kjære. I morgen har jeg nemlig senvakt på jobben og tidligvakt på søndagen, så da går det slag i slag. Men det gjør ingenting, jeg liker godt å jobbe og jeg liker godt jobben min :) Det gir meg veldig mye å kunne være til hjelp for alle disse menneskene. Selvfølgelig finnes det alltid noen sure rips her også, men det orker jeg ikke la gå så mye innpå meg. Så lenge jeg vet at jeg gjør jobben min godt, er det lett å tenke at ripsene bare har en dårlig dag og at det egentlig er synd på dem :)

I dag kommer også bonussønnen min hit og skal være her til i morgen, det blir koselig :)

Ha en vidunderlig dag alle sammen. Klem

Yeeeeyyyyy!!!! Jeg har fri i hele 2 dager!! :D LYKKE, sier jeg bare :)

Etter å ha jobbet og jobbet og jobbet og jobbet, skal jeg nå hvile ut og rett og slett bare kose meg BIG TIME! Gubben er på jobb, pia på skolen og jeg er helt alene hjemme. Bare lyden av tørketrommelen og 3 kurrende marsvin bryter stillheten. LOVLEY! :D

            (Smiler vel omtrent sånn i dag ;)) He-he

Når gubben kommer hjem skal jeg dra å handle og det første som står på listen er Kakemenner. Himmel, som jeg elsker kakemenner altså. Vet du, jeg kan faktisk ikke bake slike til jul, for jeg spiser opp alt sammen lenge før julen har kommet. Jeg simpelthen ELSKER kakemenner og spiser glatt noen sånne her dag før julen er over. Så jeg sier bare takk og lov for at de kun selges før jul .... :D

 JUMMY! Gleder meg til dagens dose ;)

Ha en hærlig dag folkens :)

Herremin da! Tenk at det bare er tre uker igjen til julaften da. Jeg er faktisk litt forbauset her jeg sitterog ikke rent så lite bekymret for om jeg når i mål med det jeg vil fram til da. Jeg må bare innrømme at tiden flyr litt i fra meg og i mitt hode har det ennå vært en bra stund fram til jul... og det selv om jeg tross alt har fikset julekalender til minsten ...

Dagene består bare av jobbing og hjem. Jeg har liksom ikke orket å fokusere noe på hva som skjer ute i verden, hva andre foretar seg, fremtiden ... Jeg klarer såvidt (og der skjer det en glipp av og til) å holde styr på hva som skjer en uke framover. Altså, jeg kommer meg på jobb ... har ikke blingset der, men har f.eks glemt av kontaktmøtetimen på skolen, møte med NAV ... Jah ... hva skal man si ... Og nå innser jeg altså at det ikke er lenge igjen til jul :D

    OMG! Jeg har jo ikke engang begynt med julegavene.

De som skal sendes, må vel sikkert avgårde snart. Ikke minst ... de må jo handles inn! Hvor i all verden skal jeg gjøre av all julematen??? Jeg har jo ikke fryser dette året. Adventstaken ramlet i gulvet og virker ikke mer, det hadde vært fint om jeg fikk kjøpt en ny før adventtiden er over. Gaver skal pakkes, det tar jo en evighet. Kjøkkenet skulle rundvaskes før jul. Huset ellers skal shines. Hvordan skal jeg få plass til julegjestene rundt bordet? Gubben snakket om at det ikke var noe problem, han kunne bare låne fra jobben, menne ... hmmm, blir det så lett mon tro? Lillepia trenger nye støvler. Jeg må ringe en venninne å ordne med flyttelasset til guttungen. Autopassbrikken som var i ny bilen må leveres inn. Jeg må huske på tannlegetimen til jentungen før jul en gang. Ny kontaktmøtetime i neste uke. Jeg må rydde opp i noe personlig rot. Husk å ringe pappa. Skrive julegaveliste, så ingen blir glemt. Betale regninger. Kjøpe nye vindusviskere til bilen. Prøve å holde meg litt lengere oppe (medisinen gjør meg gjespete og tidlig trett på kveldene nå i starten). Kjøre minsten på trening. Se på hennes avslutningsshow. Se på Bonussønn sitt skoleavslutningsshow. Kjøpe ny sesong av tidens favoritt serie "Sons of Anarchy". Badet trenger en rundvask nå.

Jahhh ... listen kan gjøres lengre, men hva er vitsen? Det blir vel jul uansett? Jeg skal heller sette meg ned å sortere dette litt mer. Ta det som er helt nødvendig, så får resten bare være inntil vidre. Jula blir ikke innstilt bare fordi jeg har noen smuler i kjøkkenskuffen vel ;)

Jeg skal rett og slett delegere litt arbeid til de to jeg bor sammen med også. Sambo bruker å være flink å hjelpe til, men han kan jo ikke vite om alt jeg vil ha gjort hvis jeg ikke sier noe heller. Det er ikke alltid vi ser det samme akkurat ;D

Ohoiiiiii, som det går :)

Ha en super helg!

Hei og hå :)

Da er jeg tilbake etter en aldri så liten pause :) En velfortjent sådan, bare så det er klart! ;)

Grunnen til mitt fravær har med at jeg i det siste ikke har hatt det så bra. Jeg har vært mye trist og har vært nødt til å søke hjelp til slutt. Jeg gråt og hadde en STOR sorg inni meg. Jeg tenkte mye på min barn og ungdomstid som dessverre ikke har vært av de beste. Min sambo og jeg krasjet en del, jeg begynte å gå på akkord med meg selv, hadde dårlig samvittighet for alt og følte meg både stygg og lite verdifull,  jeg har vært mye ensom etter at jeg flyttet hit til Bergen, jeg har bekymret meg mye for ungene og det de har vært nødt til å takle etter flyttingen, utgifter, gjeld, jeg har savnet vennene mine, pappan min ... ja i det hele tatt .... ALT har nok vært med på å bidra til at jeg ramlet ut i en depresjon. Jeg har vært plaget med det før, men har klart meg fint nå i noen år. Men p.g.a all påkjenningen kom det altså sigende på meg igjen.

Jeg har vært ufattelig sårbar og tatt til tårene for det meste av motstand. Når sorgen har ligget så tett utpå overflaten, har det ikke vært mye som skulle til før demningen i meg brast. Min sambo har sett meg gråte mange ganger, men det finnes enda flere ganger hvor jeg har grått i timesvis i hemmelighet. Jeg føler at alt jeg har grått for har vært grunn å gråte for, spesiellt det som foregikk mellom meg og sambo og min barndom, men mye annet ble nok bare grått for p.g.a at så mye hadde samlet seg opp og fordi det til slutt gikk ut over min psyke.

Jeg kontaktet lege og fikk hjelp og nå begynner jeg å kjenne at det går bedre dag for dag :)

I tillegg har jeg ramlet helt ut av Lavkarbo. Ikke har jeg brydd meg å hente meg inn igjen heller. Kosten ble rett og slett mer og mer ubetydelig midt i det hele. Men jeg skal tilbake en dag, nå har jeg pause en stund og sørger heller for at jeg ikke går opp igjen i mellomtiden.

Og for de som lurer ... jeg og min sambo har det nå bedre enn på lang tid. Jeg tror han til slutt forsto hvor tungt ting var for meg og hvor viktig det var at vi begge tok oss sammen :)

Jeg har jobb i massevis foreløpig og trives veldig godt med det jeg holder på med. I dag hadde jeg fri og det passet egentlig godt, for jeg har ikke vært helt i slag. Hodepine, halsbetennelse, tett nese og skulderverk ... ikke så mye akkurat, men litt av alt. Håper det blir med det og at jeg er tipp topp i morgen, for da er det jobb igjen :)

Ha en herlig onsdag alle sammen :)

Klem

Hei og hå

Nå er det en liten stund siden sist jeg var her, men jeg vet ikke helt om jeg kan si at jeg har det bra igjen. På noen områder kanskje ... på andre ikke. Men, men ... sånn er det visst bare.

Anyway. Jeg tenkte jeg ville fortelle litt om jogging. Jau, du leste rett ... jogging ;) Jeg har vel egentlig aldri blitt sett på som en jogger og jeg har vel aldri sett på meg selv som en heller. MEN, det skal være sagt, at jeg elsker følelsen av å være litt lettere og i litt bedre form og faktisk dette med å klare å jogge litt om ikke annet. Og der er jeg nå :)

Jeg jogger litt... bittelitt ... bokstavelig talt! Jeg må no le av meg selv også, for en 2-3 ukers tid siden ble jeg overmannet av lysten til å ta meg en joggetur. Jeg kjørte til en passelig plass og satte i gang. Først kom jeg ikke så langt før pusten omtrent slo meg i bakken. Jeg gikk deretter ett lite stykke og bestemte meg for å snu og gi opp hele greia. På vei tilbake, kom lysten på å jogge på nytt over meg og jeg startet i saaaaakte fart ... and guess what ... jeg løp helt bort til bilen! :D Storfornøyd med meg selv og at jeg hadde klart å jogge så langt, satte jeg meg i bilen og skulle måle opp strekningen. Bilveien går nemlig parallelt med stien jeg løp på. Jeg ble temmelig skuffet først da jeg oppdaget at jeg kun hadde løpt 600 meter :DDD

Etter litt småflau rødming for meg selv og med tanken i hodet at dette skulle jeg ikke nevne til en levende sjel, kom jeg fram til at selv om det "bare" var 600 meter, er det ikke lenge siden jeg ikke klarte det engang :) Og det var ikke slik at jeg ikke kunne ha klart litt til, for pusten var rimelig grei i den sakte farten. Det var heller det at jeg var framme ved bilen + at det kjentes i leggene (benhinnebetennelse som aldri ble bra :().

I ettertid har jeg også vært nede på SATS å jogget litt på tredemøllen. Jeg har aldri før klart mer enn 1-2 minutter, men etter at jeg hadde justert ned farten (7,2 km/t) tenkte jeg at jeg kanskje kunne klare 3 minutter. På 3 min begynte jeg å leke med tanken på å prøve 5 min og hvis det da gikk enda lengere, var det en STOR bonus. Etter 5 min fortsatte jeg bare med ett min om gangen, helt til jeg hadde jogget i 10 minutter. Heller ikke etter 10 min var pusten det store problemet, men da brant og verket det i ankler og legger. Benhinnebetennelsen gjorde seg virkelig gjeldene og det tok faktisk ytterlige 10 minutter før det var såpass bra at det ikke gjorde vondt å gå i normalt tempo (5km/t).

Nå er det sikkert noen som tenker at 7,2 km/t er jo rålite fart og at de kan gå i det tempoet. Og ja, noen kan sikkert det! Men ikke jeg! :D Mitt normale tempo er 5 km/t. Jeg kan også gå i 6 km/t, men ikke flere dager på rad, for da begynner leggene å verke.

At jeg hadde benhinnebetennelse fikk jeg konstatert hos lege i 1999. Jeg ble tilbudt en operasjon på begge leggene, for å løsne litt på stamt vev rundt leggbenet (tror jeg det var ..) men det var bare 20% sjanse for at jeg ville bli bra. Dermed valgte jeg heller å stå over. Jeg håpet at jeg ved god hvile og forsiktig trening etterhvert kunne klare å bli bra igjen, men det ble jeg aldri. Hvis jeg ikke trener, har jeg heller ikke vondt. Jeg kan også trene kun øvelser som jeg vet går bra og i det tempoet jeg vet ikke trigger noen ting. Men det er klart, det er med det som med annet. At det du ikke kan gjøre, er det du vil gjøre. :D Dermed er det slik at jeg bare lengter stort etter å kunne jogge. Og nå har jeg bestemt meg for at jeg vil prøve å fortsette med jogging av og til. Kanskje det går bra med litt nå og da ;)

            Jeg skal også se til å få laget meg såler som er spesielt tilpasset min fot. Hvis jeg ikke husker feil, er jeg både plattfot og tverrplattfot og kanskje er det med på å gjøre problemet større :)

Oj, en ting til sånn helt på tampen. I går kjørte jeg til Hordneskogen for å ta meg en liten joggetur. Det ble dårlig med jogging, for jeg kom i snakk med en hyggelig mann som også var ute å trimmet litt. Jeg ville ikke begynne å jogge før jeg var kommet opp den første bakken og han med sine lange ben tok meg lett igjen. Jeg ga han en kommentar på farten hans og dermed var praten i gang :) Vi gikk hele løypen sammen og utvekslet på slutten telefonnummrene våre så vi kunne ta kontakt for selskap på en annen tur. Her er absolutt ingen romanse i luften, i tilfelle noen skulle finne på å tenke i de baner. Jeg har min kjære og tenker fortsette med det <3 Men det er fint å kjenne noen andre også og her har jeg fått meg en turkompis :)

Nå er det eplekake i luften til far og deretter begynner det å nærme seg jobb for meg :)

Ha en fin dag :)

Hei og hå

Jeg er litt treg på bloggingen for tiden, men sånn får det heller være. Jeg er inne i en periode i livet som ikke er av de aller beste ...

Når det gjelder Lavkarbo har jeg ramlet helt av lasset. Jeg spiser lavkarbomat, men også sjokolade. Faktisk så spiser jeg sjokolade hver eneste dag. En av grunnene er at jeg lar meg friste på jobben. Der ligger det sjokolade hver eneste dag og jeg er veldig svak for tiden. Grunnen til at jeg er så svak er fordi jeg ikke har det helt topp for tiden, det følelsesmessige og mat henger tett sammen for min del, så jeg sporer lett av hvis det blir for tungt og jeg er ulykkelig.

Uten at jeg skal komme for mye inn på hvorfor det er slik, er dette noen stikkord på hvordan jeg har det; jeg føler meg stygg, uelsket, frosset unna, som en dårlig mamma, straffet, håpløs,en byrde,en som ikke er verd å forstå, at jeg ikke strekker til, som en dårlig kjæreste, sårbar, mislykket, uønsket, gjør ingenting rett ... listen kan gjøres lengre, men kjærnen er allerede klar nok. Jeg er ikke perfekt!

Men jeg jobber hardt for å holde på den lille gnisten av otiminsme og tror på ordtaket "Man høster som man sår". Derfor gir jeg av meg selv det jeg makter. Jeg gir komplimanger, ordner gode lunsjer til de jeg er glad i slik at de skal få bedre dager, jeg minner venner på at jeg er glade i dem og min lille famile på at jeg elsker dem, jeg jobber det jeg kan for å få bedre lønninger, sier mye mer ja enn nei ... selv om jeg til tider er så trett at jeg nesten stuper, jeg prøver å holde masken (går ikke alltid da, men jeg prøver i allefall) men inni meg og når ingen ser meg gråter jeg.

Dette kan gå to veier; enten så snur karma og gir omsorg og kjærlighet tilbake, eller så knuses jeg i fillebiter til slutt.

En gang var det en som sa til meg -" Jeg skal pleie deg med omhu". Det ble vel ikke helt slik, men kanskje en gang ...                                                                                                                                                                            De ordene var og er de vakreste som noengang har blitt sagt til meg og jeg bærer dem DYPT inni mitt hjerte.

Som sagt i starten, mat og følelser henger tett sammen hos meg. Jeg misbruker mat og stapper fort innpå hvis jeg har det tungt for lenge. Jeg nyter ikke maten, men fyller bare på med ennå mere dårlig samvittighet. Man kan nesten si at jeg straffer meg selv ennå mer, for at jeg ikke er bra nok i utgangspunktet. Foreløpig er jeg ikke helt der at jeg frotser så mye, men jeg er svak ... og ulykkelig. Og jeg er ulykkelig fordi jeg ikke føler at jeg er bra nok for de som er rundt meg.

Nå skal jeg sende minstepia til sengs, se en film og deretter få meg litt hvile før en ny arbeidsdag gryr :)

Dagen i går var ikke helt min dag :) Så selv om vi forsov oss i dag, var det godt å ha gårsdagen bak seg :)

Jeg sto opp 05.45 og fikk dusjet og ordnet meg. Jeg lagde matpakker til oss alle sammen + en kaffeskvett til min kjære og meg. Lillegullet ble vekket og satt i gang og da vi kom oss ut døren 06.35 trodde jeg det meste var i orden. Vi har lang vei til jobben ... ikke mindre enn 4 mil, men det er vanligvis helt ok for min del. Jeg synes det er deilig å sitte bak rattet og høre på radio en stund før hverdagens gjøremål tar helt tak i meg.

Vel fremme på jobb, fikk jeg vite at jeg ikke skulle være på tidligvakt. Min arbeidsdag skulle ikke begynne før klokken 15.30. Dermed var det bare å lete opp min kjære som hadde bilen og komme seg hjem igjen. På vei hjem ringte en venninne. Hele tre ganger gnog hun meg i øret om alt og ingenting. Hun er ikke av den sorten som bare kan ta en telefon og la det bli med det. Neida, hun ringer gjerne mange ganger for dagen og flere ganger etter hverandre. Ååååhhhh, jeg kan ikke beskrive hvor lei jeg til tider er og i går var en slik dag.

Jeg roet ned på sofaen og prøvde etterhvert å sove litt, men plutselig ramlet det ned i hodet mitt at nå var det på tide å ordne seg igjen og komme seg på jobb. Og før jeg visste ordet av det, satt jeg i bilen og var på vei ... det gale var at klokken bare var 13.00. Jeg hadde altså 2,5 timer på å kjøre de fire milene ....

Vel på jobb fikk jeg noen ekstra turer p.g.a at det var ei som ikke hadde lyst til å gå ut i regnværet. Jeg måtte også ta ett par turer for ei som var ny og som ikke rakk å bli ferdig. Jeg ble sprutet søkk våt at ei dame som kjørte i tidenes største søledam som jeg tilfeldigvis måtte gå rett ved siden av. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg var søkkvåt helt opp til navelen :( Damen stoppet og beklagde masse, men jeg var så sint at jeg ga henne tidenes skyllebøtte og ba henne til helv.... levere inn lappen.

Min kjære kom å hentet meg klokken 22.30 og jeg hadde gledet meg til å se hans blide ansikt og få litt god ord inn øret, men slik ble det ikke. Min sambo var trøtt og når jeg snakket til han fikk jeg bare uinteresserte svar, så jeg lot være å si noe mer om hvordan dagen hadde vært og vi kjørte i taushet de fire milene hjem. Han hadde også veldig veldig vondt i bena, så da er det ikke greit å være sitt vanlige sprudlene jeg heller :)

Åååååå, så godt det var å stupe i dusjen hjemme og få litt varme igjen i kroppen. Min sambo hadde vinduet i bilen åpen ganske ofte underveis og for meg som var søkkvåt var det en heller kjølig opplevelse. Men sånn måtte det bli for at han ikke skulle sovne bak rattet ... jeg tilbydde meg å kjøre, men det ville han ikke. Nærmere blåfrossen hoppet jeg i dusjen og deretter gikk jeg rett til sengs. Så deilig det var å kjenne varmen krype inn i kroppen igjen :) Etter en stund kjente jeg også armen til min kjære over meg og jeg sovnet som en stein. Faktisk så godt at vi klarte å forsove oss i dag. Men det gjør ikke noe, det var faktisk verd det ;)

    Nå sitter jeg å koser meg med en kopp kaffe, blogging, FB og om ganske få strakser skal jeg sende en kose melding til min kjære og ønske han en fin dag på jobb. Deretter blir det siste episode av "Fristet" på TV3 Play. Må også finne bussrute på nettet, så jeg kommer meg på senvakten i dag :)

Ønsker alle sammen en fortreffelig dag! :)

I går skjedde det noe jeg synes var fryktelig flott :) 

Jeg gikk med planer om å klippe meg og tok bybanen til sentrum sammen med min eldste datter. På ett stopp omtrent halvveis fikk jeg plutselig øye på ett ansikt jeg hadde sett før. Jeg måtte bøye meg litt til siden, så jeg fikk sett bedre etter og joda ... dette ansiktet dro jeg kjensel på.

Kvinnen kom på og satte seg ett stykke bak meg. Jeg bestemt meg kvikt for at hvis vi skulle av på samme stopp, skulle jeg hilse på henne.

Vel fremme på siste stopp, ble det slik at vi begge skulle av og jeg hoppet i det :) Kvinnen jeg snakker om har denne bloggen " Rebella ".)

Jeg kan fortelle dere at hun er like vakker i virkeligheten som hun er på bildene hun har lagt ut på bloggen. Det er heller ingen tvil om at dette er ett menneske med ett STORT hjerte. Det lyste godhet av henne.

Jeg fortalte henne hvem jeg var, for det hun kunne jo selvfølgelig ikke vite p.g.a min anonyme blogg. Vi fikk skravlet litt, men siden vi begge hadde gjøremål måtte vi gå hver til vårt etterhvert.

Anyway ... det løftet dagen min enda flere hakk å møte på en slik hyggelig jente :) Synd jeg vi ikke hadde tid til å bli bedre kjent :)

Seks veier til et godt liv ♥

1. Å høre det positive som blir sagt - fremfor det negative.
2. Legg merke til det som blir gjort - i stedet for det som ikke gjøres.
3. Husk de gode stundene - ikke lagre det onde.
4. Gi omsorg - ikke bare forvent å få.
5. Le av bagateller - ikke gremme seg over dem.
6. Få frem det beste i hverandre. Livet er kort - gledene kan være mange.

♥♥♥♥♥♥

Jeg har fått en utfordring fra ett par andre bloggere om å skrive om hvorfor jeg har valgt navnet "Juveke"  som bloggnavn.

Navnet er satt sammen etter de to første bokstavene i fornavnene til ungene mine :) Siden bloggen min er anonym, ville jeg ikke bruke hverken mitt eller ungenes navn, og jeg nevner heller ingen av dem med navn i bloggen. Etterhvert fikk jeg meg også en samboer og heller ikke han blir nevnt med navn her i bloggen :)

Så sånn er det med den saken ;)

Da er det tirsdag og jeg har min siste opplæringsvakt i dag :) Spennende, spennende .... :) Men også skummelt å tenke på at på torsdag skal jeg gå alene.

Jaja, i dag har jeg en ting jeg sitter å lurer på. 

 Hva kjennetegner en sær person?



Ha en super dag!!!!

Vad vill du säga när allting är sagt
vad vill du känna när någon tagit din makt
du vill att jag ska sjunga
men bara om sånt som hör till sitt
men ska jag sjunga
då ska det finnas tid att sjunga fritt

Vem vill du spela när du lagt alla kort
hur vill du leva när tiden går för fort
du vill att jag ska känna
för något som aldrig känts som mitt
men ska jag känna
då ska det finnas tid att känna fritt

Hur ska du veta om ingen lärt dig hur
hur ska du våga chansa
du som aldrig haft nån tur
du vill att jag ska älska
med nån som bara älskar sitt
men ska jag älska
då ska det finnas tid att älska fritt

Vad ska jag skriva för att du ska bli berörd
hur högt ska jag skrika
varje gång jag vill bli hörd
du vill att jag ska falla
mot något som du har gjort till ditt
men ska jag falla
då ska det finnas tid att falla fritt

Drit å dra!!! Jupp, nettopp disse ordene + en hel haug med andre som ikke gjør seg bedre på trykk, surrer rundt i hodet mitt i dag ... og halve gårsdagen. I går gikk jeg nemlig på en MEGA smell! Og når jeg sier mega, da var det skikkelig MEGA også! Fan!!!

Jeg fatter overhodet ikke hvorfor, for jeg var absolutt ikke sulten engang. Jeg hadde jo spist meg god og mett til middagen 20 minutter før....

Jiizzezzz!!!! Min sambo hadde senvakt på jobben i går og han hadde knapt kommet seg ut døren her hjemme, før jeg trippet ut av kjøkkenet med 2 STORE stykker kake på fatet. Ett med gulrotkake og ett med sjokoladekake. Jeg glefset det i meg (med glasur og det hele) og gikk ut for å hente mer. De neste stykkene gikk glatt ned de også, men etterhvert begynte jeg å plukke av glasuren i allefall. Det som gjør det hele ennå mer teit er at jeg i utgangspunktet ikke liker kaker noe særlig og spesielt ikke glasuren. Den er kvalmenede og har aldri smakt godt! Sjokoladekake har vært den kaken jeg har likt minst faktisk. Jeg har ALDRI lyst på kake og har derfor heller aldri kake i huset, kjøper ikke og baker ikke. Men ... min sambo er en kakemons og av og til bruker jeg bake en kake til han. Denne gangen lagde jeg en sjokoladekake i form som jeg delte i fire og frøs ned tre av dem. Siden det er bare han som spiser sjokoladekake, ville det jo blitt ødelagt lenge før han kom halvveis :) Når det gjelder gulrotkaken, bakte jeg to stykker i brødform på fredagen. Disse skulle gå til ett høstmarked på skolen på lørdag. Heldigvis oppdaget jeg bare minutter før jeg hadde tenkt å kjøre avgårde med dem, at jeg hadde bommet med en uke. Det pokkerns markedet er ikke før neste helg .... fillern!!! Dermed hadde jeg plutselig MYE kake i huset, men det burde jo likevel ikke være noe problem ... jeg liker jo ikke kaker .... sukk.

Etter kakene, gikk jeg løs på chipsposen som lå der. Der var vel en fjerdedel igjen av en stor pose og ALT gikk ned. Magen var stinn og vel så det, ingenting kjentes bra ut. Samvittigheten slo inn noe helt jævlig og jeg prøde å kaste opp det jeg hadde spist, men nei ... sånt noe fungerer ikke på meg! Etter en halvtimes hvile gikk det ned ennå ett par kakestykker til, ca 15 seigmenner (HATER vanligvis disse ekle nedsukrede geleklumpene) og 3 kjeks med sjokoladebiter i.

Himmel! Jeg kan ikke huske sist jeg var så mett og uvel. Jeg var skikkelig stinn og hadde vondt i magen p.g.a overspising. Husk at jeg 20 minutter før hadde spist med mett på middag ... jeg fatter ikke selv hvordan det er mulig å få ned en hel kake og annet snop ti tillegg .... Jeg prøvde på nytt å kaste opp maten, men nei. Jeg skammer meg bare sååååå jævlig!

Ut på kvelden begynte skuldrene mine å verke. Det bekrefter bare en teori jeg hadde tidligere, jeg tåler ikke sukker!

    I dag er jeg fremdeles temmelig mett fra gårsdagens frotsing. Jeg tenker å fortsette som før, men jeg må innrømme at motivasjonen har fått seg en alvorlig knekk.

Jeg klarer ikke å fåtte hva som skjedde, hvorfor jeg sprakk så sinnsykt at jeg til og med spiste kake med glasur (jeg kjenner jeg blir uvel bare av å tenke på kake med glasur i dag) og seigmenner (grøss!!!). Chips er jeg vanligvis glad i. men den smakete ikke hurra meg rundt godt i går. Men spiste gjorde jeg, FAN som jeg spiste.

Dette er rett og slett bare helt sykt!!! Og jeg forakter meg selv som er slik!!!

I går var jeg på min første opplæringsvakt og det var kjempe spennende og interessant :)

Damen jeg gikk med var den skjønneste i verden og bare såååå flink til å lære fra seg. Hun gir max av seg selv til de gamle, å de rett og slett elsker henne! Selvfølgelig måtte det være en bruker som var av den mindre sjarmerende sorten og han gruer jeg meg til å ta alene. Håper bare det blir leeeeenge til altså.

Det er jo en del å sette seg inn i og mange forskjellige mennesker man vil treffe gjennom en slik runde. Jeg fikk jo bare møte noen ytterst få i den store sammenhengen.

Jeg gjorde egentlig ikke så mye, det ble mest bare observering på meg siden jeg ikke ante hva de forskjellige skulle ha hjelp til. Så jeg hadde det enkelt med litt medisinutlevering, øyedrypping, re opp senger og ordne frokost. Ingen vasking ... og det var faktisk bra! Gruer meg litt til jeg må gjøre sånt også ... huff, det blir nok på neste vakt vil jeg tro.

Så dermed kan jeg si at nesten alt var kos!! Det som ikke var særlig kos var matpausen ... sikkert 20 damer (+ min sambo) stuet rundt ett lang bord. Alle skravlet høylydt og jeg ble ikke snakket til. Jeg satt der som en forskremt liten kylling og ante ikke hva jeg skulle si i det hele tatt :) Jaja, det tar seg vel opp etterhvert vil jeg tro ;)

Mandag skal jeg på en ny vakt :) Spennende!!!

Hva gjør dere egentlig med venneforespørslene dere får? Sier dere ja takk og amen til alle, eller sorterer dere ut?

Personlig startet jeg med å takke ja til alle sammen, men så oppdaget jeg at det ble vanskelig å holde oversikt over nye innlegg fra de som jeg likte å følge med på. Plutselig kjentes det helt galt ut, for de fleste som vil være venn er tenåringer ++, unger som ikke vil legge igjen noen kommentar og som mest sannsynlig ikke engang vil lese det jeg skriver. Vi er jo himmel-langt fra hverandre i interesser og temaer, så det er jo godt forståelig.

For all del, der er jo faktisk tenåringer ++ som skriver meget bra og som har noe å komme med som jeg gjerne vil lese ... missforstå meg rett ;)

Jeg begynte å slette noen, så noen til og så enda mer ... og nå sitter jeg igjen med en knippe blogger som jeg gjerne er innom titt og stadig å leser. Når de har skrevet noe, får jeg det som oftest med meg når jeg er innom og kan legge igjen en kommentar hvis jeg føler at jeg har noe å si ;)

Det har ikke så mye med å være streng, men mer om hvilke blogger jeg har interesse av å følge ... you see???

Er det bare jeg som er slik, eller???

I dag var jeg på jobbintervju og det gikk så det suste :) Jeg dro avgårde med masse masse sommerfugler i magen, snakket med ett par damer og kjørte hjem med ett stort glis.

Joda, jeg skal få være der som vikar. Vet ikke om jeg husket på å si det i går, men jeg søkte bare vikarjobb og det var det jeg fikk. Jeg søkte på to forskjellige plasser og fikk telefon fra begge to. Ingen av plassene fant jeg utlyst, jeg bare søkte på impuls. Det ble først møte der jeg var i dag og det ble avtalt at jeg skal begynne på min første (av i alt tre) opplæringsvakt i morgen tidlig. Jeg er bare sååååå spent. Begge damene var kjempe hyggelige og tok bare sååå godt i mot meg. Så dette blir spennende!!!

Problemet er at jeg i bilen, før jeg kom fram til det første intervjuet, fikk en tlf fra den andre plassen om jeg kunne komme til intervju på fredag. Jeg sa ja og vi avtalte ett klokkeslett. Nå kan jeg ikke komme til det intervjuet p.g.a opplæringsvakten og må vel sette meg ned å skrive en mail til henne om det. Jeg vil gjerne være vikar på begge plassene, så er jeg i allefall mer sikker på at jeg har mest mulig jobb ... Hmmmm ... er det dette man kaller ett luxusproblem? ;D Det spørs om hun på den andre plassen liker at jeg skal være vikar på en annen plass, men jeg må i allefall forsøke å legge det fram for henne.

Så min dag startet i spenning og jeg har etterpå ligget som om jeg har mistet all luft i kroppen. På tide å stramme seg opp til en treningsrunde ;)

Ha det fint!

I går merket jeg at jeg endelig var tilbake i Ketose, så nå bør det vel gå nedover igjen :) Etter at jeg hadde den greia med masse Lavkarbo kokosboller, ramlet jeg ut av Ketosen og kom meg ikke inn igjen. Nå skal det nevnes at jeg etter den gangen spiste Bacongull hver eneste kveld. Av og til mye og av og til lite, men synes det var en grei ting å gjøre i og med at den er så krydret. Fikk liksom stagget både godelyst og matlyst syntes jeg.

Veeeeel, det er vel ingen som er så flink til å lure seg selv som en overvektig person når det gjelder mat!?! Jeg gikk grådig lei av det Bacongullet og bestemte meg for å kutte ut galskapen. På samme tid gikk jeg fri for de hjemmelagede knekkebrødene og har heller ikke orket å lage ny ladning (enda så fort gjort det er, yes, I know!!!). Jeg begynte å jakte på grunnen til at jeg ikke kom inn i ketose mer og hvorfor jeg ikke gikk mer ned i vekt. Og nå vet jeg at det må være knekkebrødene eller bacongullet ... holder en knapp på sistnevnte jeg ;)

Trenger jeg å nevne at jeg nå er i Ketose? ;D

Anyway, en annen ting er at jeg har sendt badevekten ut av huset. Da jeg begynte med "30 day shred", bestemte jeg meg for å kun veie meg før jeg begynte og deretter ikke før 2 uker var gått. Jeg er så avhengig av den vekten at det er rent for jævlig og jeg har ofte tenkt på at det er ren galskap å la badevekten bestemme dagshumøret. Ve, vekten ble pakket ned i en pose og lagt ute ved skoene. Jeg ba sambo om å ta den med seg ut i bilden og la den ligge der. Min sambo skjønte ikke helt vitsen og prøvde først å snike den inn på soverommet. Jeg så at han tok den med seg inn og kom ut uten, så den gikk ikke. Han måtte være så snill å ta den med seg. Så nå ligger den i bilden og jeg gleder meg stort til å ta den fram om 1,5 uker å se resultatet. Håper den da vil være bikket under neste delmål :)

Hold gjerne en knapp på at det blir slik jeg håper ;)

For litt siden snakket jeg om at jeg hadde fått meg en jobb, men at jeg hadde bange anelser da jeg ikke følte at alt var som det burde være. Jeg hadde takket ja til jobben og skulle begynne få dager etter. Når mandagen kom, ringte jeg ned for å spørre om hvor stor stillingsprosent jeg hadde fått og fikk da vite at det var en 70% stilling. Dette resulterte i at jeg ikke begynte i jobben likevel. Forsåvidt var det en enkel avgjørelse, for selv om jeg gjerne skulle ha jobbet der, var det tanker der som fikk meg til å stusse. Og dermed ... jeg tok ikke jobben!!!

I går sendte jeg avgårde impulsive mailer til hjemmetjenesten. Min samboer jobber selv i hjemmetjenesten, så jeg visste at det var mangel på folk der av og til. Selv om jeg hadde sendt mail til flere, var det altså sjefen til samoeren som ringte meg i dag og ba meg om å komme til en samtale i morgen. Jeg ringte straks til min kjære og fortalte det og jeg kunne helt klart høre at han ikke likte det. Egentlig var jeg klar over at det kunne være utfallet, for jeg har tidligere nevnt at han jo kunne be de ringe etter meg, men han har bare snakket det bort. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende mail dit, men kom vel fram til at vi begge er såpass voksen at vi vel må kunne tåle å se hverandre i matpusen om ikke annet. Min samboer mener at det kan bli for mye å både bo i lag og jobbe i lag ....

I mailene rundt har jeg bedt om vikar jobber. Dette fordi jeg da ikke har satt meg fast til noe og kan fritt søke på andre jobber hvor jeg ønsker å være mer permanent. Det er jo egentlig selger jeg er og ønsker å jobbe som :) På samme tid kan det være greit for meg å treffe andre folk og ha noen andre inntrykk enn bare å sitte her hjemme.

Min samboer ser ikke helt dette at han er min eneste voksenkontakt her i Bergen. Jeg sitter hjemme hele dagen og bare venter på at han skal komme hjem, så jeg har noen å snakke med. Ofte kommer han hjem og er sliten og trett, og jeg får nøye meg med å høre på det og av og til om hva som har skjedd på jobben hans. Ofte er han trett og har vondt i ryggen og må derfor legge seg ... og jeg sitter igjen alene. Altså ... jeg kunne jo ha takket jo til den jobben jeg fikk og fått meg mer voksenkontakt, men når jeg ikke synes det var rett, bør jeg jo få slippe. Eller hva?

Jeg har forsøkt å si til min sambo at han gjør for lite sammen med meg. Jeg har behov for å komme meg litt ut og gjøre andre ting enn bare å være her hjemme. Da ber han meg bare om å dra på trening eller å komme meg ut i jobb. Ok, greit ... jeg kan godt dra å trene, men poenget er jo at jeg har behov for å gjøre ting sammen med andre voksne ... ikke bare alene eller sammen med barna. Dette klarer ikke han å se og det gjør meg trist :( Det er akkurat som om jeg bare skal smile fra morgen til kveld, ikke klage på noe, ha kaffen klar og holde han med selskap ... gjør jeg noe annet, så har jeg en eller annen "byge". Hva har jeg å være trist for liksom ...

Anyway, på mange måter skulle jeg ønske at jeg fikk jobben i morgen, for ærlig talt, så voksen bør han da kunne være at han kan tåle å se meg i matpusen om ikke annet. Egentlig synes jeg han burde være glad på mine vegne, for han av alle burde jo skjønne at jeg har behov for annet enn disse stueveggene. Hvor mange ganger har jeg ikke fortalt at jeg kan finne på å sitte gråtende her hjemme fordi jeg er så ensom. Det har jeg forresten sluttet å si, det kom ikke noe godt ut av det akkurat.

På en annen side så gjorde den skeptiske stemmen hans på telefonen så vondt at jeg rett og slett lurer på om jeg skulle drite i det og heller håpe på at noen andre ringer ...

Nei, nå skal jeg farge håret, dusje og legge meg til sengs å ha en eller annen "byge"!

Huffda :DDD Kanskje like greit å være fornøyd med det man har ;)

På oppfordring fra Tove nå på morgenkvisten, skal jeg forsøke å lage en "BLI GLAD LISTE".

Vi har garantert alle noe vi kan være glad for, selv de dagene som er som mørkest. Jeg har forståelse for at det ikke alltid er noe man klarer å se, men likevel ... de er der :)

Dette er min BLI GLAD LISTE!

Jeg blir glad når;

•  lillepia får til noe på skøyte treninga som hun har strevd med.
•   kjæresten overrasker meg med en bukett roser eller ett søtt kort.
•   en venn ringer bare for å spørre om jeg har det bra.
•   jeg ser en god film
•   jeg får meg en fjelltur i glitrende sol
•   ungene har det bra ute i den store verden.
•   jeg har kvalitetstid med gode venner
•   jeg kommer inn i ett plagg som før har sittet som pølseskinn
•   jeg har vært å handlet bare tull
•   mnd regninger er betalt
•   noen gir meg et fint kompliment
•   jeg møter hyggelige mennesker
•   jeg har gjort en god jobb
•   solen skinner
•   folk viser at de setter pris på meg
•   jeg koser med marsvinet mitt
•   jeg får nyte morgenstillheten i fred og ro
•   jeg når ett mål jeg har satt meg
•   jeg får reise litt
•   jeg møter pappan min <3

Ååååå, så lett det hadde vært å gjort denne listen uendelig lang :) Men stopper her, det holder i lange baner for ett lite blogg innlegg. Jeg blir faktisk både glad og takknemlig bare av å tenke over alt jeg har å være glad for :)

Prøv det du også ;)

Go tirsdag! :)

Da er det mandag og en dag jeg har gledet meg litt til :)

Jeg kjøpte jo for noen dager siden en treningsvideo med Jillian Michaels (hun strenge fra Slankekrigen ;)). Videoen "30 Day Shred" har fått mange gode lovord og skal vissnok være meget bra hvis man er flink å ta i og gjøre en innsats. Og det bør man jo, ellers hadde det ikke vært noen vits vel ;)

Vel, i dag satte jeg i gang og jeg skal følge programmet i 30 dager framover. Jeg gikk på vekten i morges og fikk målt meg både her og der, før jeg satte i gang.

Programmet leder deg igjennom en 30 minutters lang økt bestående av både kardio og styrke. Hele DVD`en er delt opp i tre. De første 10 dagene skal være lett, de neste 10 dager med middels og de siste 10 dager med tung.

Man trenger en matte og ett par håndvekter. Siden jeg ikke hadde noen av delene, fylte jeg to flasker med vann og trente uten matte. Det gikk helt greit, men jeg må nok finne ett eller annet å ha under meg etterhvert. Det var litt ubehagelig uten.

Økten gikk veldig greit egentlig. Jeg ble god og varm og det var ikke fritt for at det ble litt pesing her og der. Det var ikke alle øvelsene jeg holdt ut like lenge som de på videoen, men det regner jeg tar seg opp når jeg bare blir litt sterkere.

Nå skal vekten på ferie 2 uker framover, da blir det veiing og måling på nytt.

Spennende :D

I går fikk jeg en ny DVD i posten som jeg gleder meg til å prøve ut.

Her har du den....

   Så jeg skal starte mandagen med veiing og måling og deretter følge Jillian Michaels i 30 dager framover. Jeg har både sett og lest om gode resultater, så jeg er spent :)

:)

Jeg har nå leeeeeenge stått på stedet hvil når det gjelder vektnedgang og jeg tror rett og slett at det må en justering til i kosten. Det er sikkert en mnd siden jeg har orket å regne ut hvor mye jeg får i meg av de forskjellige og jeg begynner å tro at jeg rett og slett får i meg for mye kalorier i fohold til hvor mye jeg mosjonerer. Så fra søndagen av skal jeg begynne å kartlegge kostholdet mitt og gå det litt mer etter sømmen.

En annen ting er at jeg ramlet ut av ketose når jeg spiste de kokosbollene (2-3 uker siden) og har ikke klart å komme tilbake, selv om jeg ikke synes jeg har gjort noe annerledes enn da jeg var i. Jeg har ennå en god del kilo som skal bort, så det hadde vært greit om jeg fikk det unna ... og nå tærer det veldig på motivasjonen min at det ikke skjer noe.

Så hvis en eller annen sjel der ute har tips å komme med, er jeg evig takknemlig! :)

Klem

Jada, det er fredag, oppholdsvær og vaskedag! :)

I dag skal leiligheten vaskes og klargjøres for en vidunderlig helg. Lillegullet skal på overnatting hos storesøsteren sin fra lørdag til søndag, så omsider har vi barnefri :D Vi er ikke så flink til å finne ut hva vi skal bruke all fritiden på, men vi har i bestemt oss for at det på kvelden blir film, vin, snakk, mat og romantisk stemning :) Jeg har bestemt meg for å vike fra Lavkarbo med å drikke vin! Så i dag skal jeg også ned på polet og lete fram vin med lite karbohydrater. Jeg skal kjøpe både en hvit og en rødvin, så får jeg heller håpe at jeg liker en av dem... Det finnes vel knapt noen som er mer kresen på drikkevarene, men det er sykt lite jeg liker og jeg holder meg gjerne til det samme år etter år. Min favoritt drikke er Martini Asti, men det igjen er jo en dessertvin og dermed også MYE sukker i, så den får utgå denne gangen.

   Jeg tenker på å kjøpe denne som har 0,4 g sukker pr liter og ...

   ...denne, som har 1 g sukker pr liter.

Det gjør jo ikke noe om jeg tenker litt Lavkarbo, selv om jeg skeier litt ut også ;)

Åååå, som jeg gleder meg. Det er så lenge siden jeg og sambo har fått kose oss med vin og alene at jeg husker det ikke lenger :D

       Vi skal fyre i peisen, ha masse levende lys, drikke vin og bare være kjærester som er enormt glade i hverandre. Skikkelig skjemme hverandre bort med gode ord og oppmerksomhet. *Sukk*

Ha en fortreffelig helg, folkens!!! :D

I dag er det ett fantstisk vær i Bergen :) Jeg har allerede vært ute på en kjøretur og sitter nå i sofaen å venter på at husets folk skal bli klare til en tur i Nygårdsparken.

I dag har jeg bare sååååå lyst til å knipse flotte høstbilder :)

Nyt dagen, folkens! Det skal jeg :)

Himmel!!! Det er jo faktisk ikke så lenge til jul jo. Bare drøye to mnd .. eller mer nøyaktig 74 dager til julaften!!!! Det går jo kjempefort.

Det er også bare 22 dager igjen til eldste jenta fyller år, 25 dager igjen til mellomste fyller år, 37 dager igjen til minste fyller år :o

Jeg har ikke engang nærmet meg den tiden før nå! Så til min sambo og bonusbarn senest i går at jeg ikke ville snakke om hvem som skulle være her og der i julen, for det var jo ennå lenge til :S

Om 50 dager skal millioner av mennesker åpne julekalenderen sin :)

Når jeg kjenner etter så tror jeg at jeg gleder meg bittelitt til jul. Mye vil være annerledes denne julen og det er ikke engang sikkert at jeg har alle ungene mine rundt meg. Men jeg håper at det blir en trivelig, rolig jul. God mat, fine filmer på tv, ellers god underholdning, spennende pakker og null stress. Det er hva jeg ønsker meg til jul ;)

Min samboers sønn har vært her siden fredag og skal tilbake til mamman i løpet av morgendagen. Jeg føler meg faktisk litt slem når jeg sier at det skal bli godt, men jeg må jo få innrømme at det kan være litt slitsomt av og til.

Gutten er både rolig og grei å ha i hus, det har ingen ting med det å gjøre, men han er temmelig tiltaksløs og er dermed ikke villig til å gjøre som unger flest. Han har ingen venner, vil ikke ha noen heller og det er dermed ingen vits å sende han ut heller. Akkurat her kan man overøse med velvillige tips, men tro meg ... det har ingen hensikt. Denne gutten er temmelig spesiell og alle forslag er tenkt og evnt prøvd fra før ;) Dermed blir senarioet slik;

Vi våkner å omtrent samme tid og sitter i hver vår sofa i time etter time ... eller ...

Vi sitter i hver vår sofa til jeg går lei og vasker kopper, rydder evnt. annet ... før vi igjen sitter i hver vår sofa....

Snakker jeg i tlf, får han med seg alt ... lytter jeg til noe, kommer gjerne en kommentar dalende i tide og utide ...

Når far i huset kommer fra jobb fortsetter dagen på samme vis, men da med litt mer innspill av prat ...

Uansett hvilken av alternativene, så har gutten en pc på fanget som han bruker for å spille.

Som sagt så gjør ikke gutten noe stort vesten av seg, men det er bare såååå slitsomt å ha han sittende sammen med meg heeeeele dagen. Vil jeg ha en pause, må jeg faktisk gå å legge meg på soverommet eller ta meg en tur ut. Dette her kan jeg ikke si til min sambo og ikke vil jeg det heller. Han må jobbe og hadde han ikke jobbet ville det ha vært slik uansett. Og det er jo hans sønn jeg snakker om ... ikke akkurat en herreløs hund heller.

Jeg har ikke noe imot gutten, for han er som sagt både snill og grei, men det blir veldig intenst å ha noen slik innpå seg hele tiden. Jeg tror faktisk ikke at min sambo kan forstå det heller. Han har jo ikke akkurat vært nødt til å sitte i dagesvis med min lille datter på samme vis. Hun har gjort det enklere for han ved at hun har bevegd seg ute og ellers tilbringer mye tid på rommet sitt. Enklete dager er det knapt så han ser henne ...

Jeg kan faktisk ikke si noe annet enn at jeg gleder meg litt til det er torsdag og pustepause. Hvor slemt det enn høres ut så trenger jeg det av og til ;) Mange slike dager etter hverandre gjør det temmelig intenst nemlig ;) Selv om han er en flott gutt :)

I dag tok jeg meg en tur på trening. Gledet meg egentlig litt, for jeg kjente meg ganskje rastløs og hadde så lyst til å være i aktivitet. Men da jeg kom ned og begynte på tredemøllen, kjente jeg at luften gikk ut av meg. I dag var tredemølle bare såååå kjedelig og etter knapt 10 min ga jeg opp. Jeg hev meg heller på en spinningtime og fikk skiftet over til spinningskoene som jeg alltid har i bagen. Full av pågangsmot, tok jeg løs :)

   Men, etter 4-5 sanger ble jeg daffere og daffere. Denne instruktøren hadde bare sånn full fart musikk. Det gikk altså så fort at det ofte ikke klarte å holde følge. Og i allefall ikke hvis jeg skulle ha motstand i tillegg ... og det er jo en stor del av poenget med en spinningtime ;) Jeg holdt rett og slett på å trø meg fordervet og å stå var helt uaktuelt. Da klarte jeg i hvert fall ikke å trø fort nok. Dermed ble det heller til at innsatsen ble sånn halvhjertet. Jeg kjørte mitt eget løp fra ca halvveis av og siden jeg allerede hadde mistet motivasjonen, ble det så som så med innsatsen.

Vanligvis er spinning noe jeg liker godt og en treningsform jeg bruker å ta meg ut på. Men det kommer MYE ann på instruktøren og musikken. Det kan godt være en og annen skikkelig hastemusikk, da trør jeg heller mitt eget løp til neste sang kommer. Jeg liker heller ikke de programmene hvor man blir stående eller sittende i en evighet. Det må være passelige lengder ....akkurat såpass at man ikke dovner i ræva fordi man har sittet for lenge eller dovner i foten fordi man har stått for lenge. Dessverre er det alt for mange kvinnelige instruktører som er jævla skarp i stemmen! Slike instruktører kunne med fordel ha skrudd ned volumet i mikken litt ;) Ofte skjærer det i ørene og jeg blir demotivert av mase stemmen. Så er det musikken da ... jada, gjerne full fart ... en må jo ha litt for enhver smak :) Og ballader gjør seg jo ikke helt heller;) Jeg spinner ikke sakte og har vanligvis ikke trøbbel med å holde følge, men i dag var det BARE hysterisk musikk. Så jeg dropper spinning med denne herremannen i framtiden ;)

        Nå var det første gang jeg var på spinning på dette treningssenteret, så jeg må nok prøve meg litt mer fram hos de andre. Jeg finner sikkert en som passer meg litt bedre og som klarer å holde litt mer på motivasjonen min :) Det er mulig jeg er litt kravstor, men jeg har drevet såpass mye med spinning før i tiden at jeg vet hva som må til for min del ;)

I morgen har jeg sen vakt på min nye jobb, så da utgår treningen. Men jeg håper på tidlig jobb tirsdag og onsdag, så jeg i allefall får med meg litt SH`BAM dansing ;D

Må bare få si at jeg er temmelig lei av å lese negative og dårlig gjennomtenkte kommentarer rundt om i forhold til Lavkarbo!

 Altså, jeg respekterer at ikke alle kan ha samme mening som meg og at alle må få lov til å ytre seg. Men det er måten det blir skrevet på som irriterer meg. Det må da være mulig å komme med sine synspunkter uten å være arrogant og nedlatende? En annen ting er å lese seg opp på temaet før en uttaler seg. Det skinner lett igjennom hvem som vet noe om dette og hvem som bare har gjort seg opp en mening p.g.a. av hva en venn eller to mener, eller bare ved å ha skumlest overskrifter!

Det er ikke galt å være kristisk til en såpass stor omleggelse av kostholdet. Dette er temmelig nytt for de fleste, det frarådes å spise så mye fett p.g.a kolestrol, hjerte osv, det snakkes om miljø og utslipp, at det er farlig med Ketose, at Lavkarbo= Ketose, ensidig kosthold, vitaminmangel ... i det hele tatt ... listen er lang. MEN, det er ett stort MEN her. Selvfølgelig skal og bør det legges ut både for og imot artikler og diskusjoner. Folk bør ha muligheten til å kunne lese og gjøre seg opp sin egen mening. INGEN burde hive seg opp en slik omlegging uten å vite hva de gjør. Det samme gjelder jo om du vurderte å bli vegetarianer. Du bør ikke bli vegetarianer uten å ha tilegnet deg såpass med viten at du vet hva du gjør og hvordan du skal gjøre det. Å bare kaste seg ut i slikt kan være farlig for helsen rett og slett!

Personlig må jeg si at etter at jeg hadde lest en del om Lavkarbo og fant ut at jeg skulle forsøke, hadde jeg utallige andre mislykkede forsøk bak meg. Jeg følte meg stygg, utilpass, nedtrykt, tung, sliten, hadde vondt her og der, hadde hjerte og diabetes skremsler hengende over hodet, likte ikke mitt eget speilbilde, jeg skammet meg ... denne listen kan utvides godt. Det var en enorm lettelse for meg å finne en måte å gå ned i vekt på uten å omtrent sulte meg ihjel. Jeg er mett og ser adskillig lysere på tilværelsen. Kanskje noen vil påstå at jeg gambler med min egen helse ... og kanskje gjør jeg det ...? Men jeg tror det ikke! Og jeg vil i skrivende stund påstå at jeg gamlet mer med min egen helse før jeg begynte å spise Lavkarbomat.

Nå er jeg snart 15 kg lettere, det er enklere å trene, jeg liker meg selv bedre, jeg kontrollerer matinntaket mitt helt greit, jeg passer på at jeg får i meg grønnsaker og fiber i tillegg til det andre, jeg stikker innom legekontoret og tar prøver for å være sikker på at jeg ikke mangler noe. Og ikke minst, jeg impulshandler ikke mer i mat butikkene. Jeg sparer penger og det er slettes ikke noe minus. Jeg ser framover og gleder meg til å møte julen i ny kjole og ikke minst neste sommer.

Mulig jeg gled litt ut fra der jeg begynte, for poenget var at mange bør lese seg litt opp før de kaster seg ut i en diskusjon. Det er mye mer gøy å diskutere når man vet hva man snakker om ;) I tillegg fikk jeg med meg litt andre Lavkarbotanker jeg hadde ;D

Ha en flott helg!

Ohoyyyy! :)  Da er jeg tilbake gitt ;)

I forgårs kjøpte jeg garn og oppskrift til blånisselue og votter og hev meg rundt. Jeg er faktisk ikke helt den store strikkeren og prosjekter som tar tid mister jeg raskt interessen for, så dette var midt i blinken. På en dag hadde jeg strikket ferdig vottene, tovet dem og lagt de til tørking. Jeg begynte på lua og det er den som jeg henger fingrene i i dag. Jeg har bestemt meg for å strikke ett sett til, så jeg kan gi i julegave til tangeguttene mine :) Selvfølgelig må jeg legge med litt godis i pakkene, for det finnes vel knapt noe kjedeligere enn å få myke pakker når man går på barneskolen ;D Hihihi ... det var i allefall det mine syntes på den alderen ;)

Jeg har gått med tanken på nyjobben i hodet HELE tiden og vet faktisk ikke mine arme råd ennå. Jeg heller for å prøve siden jeg liker butikken, men jeg liker ikke betingelsene .... hmmm ... får bruke helgen på å fundere mere.

Til min store fortvilelse ser jeg at jeg også har ramlet ut av ketose!?!? Hvorfor kan jeg ikke helt fatte, for jeg har spist som vanlig .... bortsett fra de kokosbollene, men de var jo lavkarbo de også. MEN, jeg er rimelig sikker på at de er de som er synderen uansett og jobber nå for å komme tilbake dit jeg var. NO MORE SØTSTOFFER PÅ MEG!!! I allefall ikke på en bra stund ;D

Ellers så er jeg i så som så humør. Litt trist innvendig faktisk fordi det er en som har behandlet meg litt dårlig og som synes det er helt ok ... det gjør meg tung om hjertet.

MEN, jeg jobber meg igjennom det.

Ha en super dag og helg. Nyt livet, ha kos med venner, familie og kjæreste, tenn lys, be happy :)

Ja, da var en ny dag i gang. Mannen er dratt på jobb og lillegullet er på skolen. Bare jeg som sitter igjen her og tar livet med ro :) Enn så lenge ...

Jeg var jo på jobbintervju i går og det gikk veldig bra. Da jeg gikk ut derifra, følte jeg at jeg hadde levert bra og at det fantes muligheter. Der var en kvinnelig sjef og en kvinnelig høyre hånd ... den høyre hånden virket sur og grinete ... MEN, 4 timer senere ringte sjefen og sa at de hadde sjekket referansene mine og der var det bare lovord ute å gikk. Dermed ville de tilby meg en jobb :)

Jeg har takket ja og skal begynne snart, men der er noe som får meg usikker. En ting var den grinete høyrehånden, en annen ting er betingelsene .... Altså, de første 14 dagene skriver vi ikke kontrakt. Dette fordi de da kan be meg gå på dagen hvis de ikke synes jeg passer inn likevel, eller motsatt ... Etter 14 dager skriver vi kontrakt for 6 mnd og da med kun 14 dagers oppsigelse. Først etter 6 mnd skriver vi en kontrakt med skikkelig oppsigelsestid.

    Det får meg til å undres ... hvorfor kjører de med slike betingelser? Er det mye trynefaktor ute å går? Har de vansker med å komme overens med folk? Krever de for mye? Er det en dårlig arbeidsplass? Hva er dette mot tro .... Hmmmmm ....

Svarene får jeg vel ikke før jeg har testet det ut ...

Jeg skal være på jobbintervju nå klikken 12.30. Gru/gleder meg som pokkern og lengter etter at det skal være overstått.

Håper jeg får jobben, så kryss gjerne alt for meg ;) P:S, det er IKKE på Ikea :D

Gårsdagen var todelt.

 Først forvirrende og fortvilende p.g.a at jeg ikke følte at jeg hadde kontroll på inntak av matmengde, jeg følte meg matlei og var utrolig fysen på søtt. Hadde det ikke vært fordi det regnet slik og jeg har langt å gå på butikken, hadde det gått rett til helvete!

Men ....

På ettermiddagen snudde det. Min kjæreste kom hjem fra jobb, jeg fikk en goooood, lang klem, vi gikk etterhvert inn for å legge oss en time å sove, koste litt og var bare nær og forelsket. OG ... lykken ble fullkommen da min kjære spurte om jeg hadde lyst at vi skulle forlove oss :) -"Jeg forlover meg lett med deg", så han :) Og klart jeg vil!!! Jeg har jo aldri vært i tvil engang om at han er mannen i mitt liv og jeg er fremdeles like betatt av han som jeg var i begynnelsen. Kanskje til og med mer ;) Når det blir vet vi ikke ennå, men håper at vi får det til på denne siden av året :D LYKKE!!!!!

Hvilke ringer det blir har vi ikke sett på ennå, men jeg gleder meg til å vise hele verden at jeg er lykkelig opptatt <3

De to siste dagene har vært en eneste stor utfordring for meg. Etter at jeg spiste de kokosbollene, gikk hodet mitt omtrent i spinn. Jeg kan ikke helt fatte hva som skjedde, så hvis noen har en forklaring d er mulig å fatte, så kom med den.

Jeg kastet innpå med kokosboller i går også, selv om jeg visste at det ikke var bra for meg. Jeg hadde smålige kniper i magen fra jeg våknet, jeg visste jeg ville bli små kvalm og uggen, likevel bare pøste jeg på. Jeg har vært på en tynn tynn linje hva gjelder å ikke gi meg helt over til karbohydratene og selv om jeg ikke har gitt meg over, føles det slik. Takk og lov for at de kokosbollene var lavkarbo og dermed ikke gjorde mer skade enn at jeg blr fysen på mer søtt, det er min reaksjon på det som bekymrer og overrasker meg mer ...

     (Jeg brukte Sukrin i kokosbollene)

Jeg har vært flink pike å holdt meg langt unna søtstoffer (bortsett fra tyggis i ny og ne) i laaaaaang tid. Jeg har nydt den deilige følelsen av å ha full kontroll over søtsuget mitt og inntaket. Så mister jeg fullstendig hodet når jeg spiser søtstoffer i form av Sukrin i disse kokosbollene. Det er jo ikke sånn sukker som jeg har brukt å spise engang, det gir ingen blodsukkerstigning ... så hvorfor klikker hodet mitt da?

I dag har jeg litt mageknipe p.g.a gårsdagens inntak, men i dag føler jeg at kontrollen er gjenvunnet. Takk og lov sier jeg bare!!! Jeg er mer skremt over hvor mye av kontrollen jeg mistet og redd for at det kan skje igjen ... og da med karbohydrater i fullt monn. Og det vil jeg jo ikke ... jeg liker faktisk å kjenne at jeg har kontroll, at kroppen trives og ikke minst at jeg blir lettere.

HJEEEEELP!!!!! Dette var skummelt gitt :(

Hva er dette med at enkelte stadig sender ekle spyttklyser rundt seg? Jeg kan rett og slett ikke fatte annet enn at det er en stygg, ekkel, vemmelig uvane. Jeg er helt sikker på at de ikke har større spyttproduksjon enn alle andre, de har bare lagt seg til denne ekle vanen å skulle spre noe av kroppsvesken sin rundt seg.

Hadde de ennå sendt klysa i en busk! Ikke at det er mindre ekkelt, men da hadde man i allefall slippet å se store klyser rundt på fortauet. Enkelte plasser kan man jo ikke sette i fra seg handlenettet eller sekken sin p.g.a ekle klyser i forskjellige farger og størrelser.

         Vet du at her i Bergen kan politiet gi deg 4000 kr i bot for spytting? Det er vel heller tvilsomt at man får det, men etter min mening hadde det ikke gjort noe om de fikk det.

Og for å ikke snakke om hvor lite sjarmerende spytting er da. Om jeg gikk sammen med en mann som stadig sendte ekle slimete klyser i bakken, ville jeg ALDRI i livet vurdert å kysse han. Kanskje ved en annen anledning hvis settingen hadde vært bedre, men fy fillern ... ikke under den turen i allefall. Ughhh!!!

Hva synes du om spytting?

Aotshhhh!!! Snakk om godt tak ;D

Hihihihi :DDDDD

Ohoyyy!!! Ny dag, ny uke, nye muligheter! Jattaneida  .... såeeee. :)

Selv om det er en ny uke, må jeg nesten grave litt tilbake i gårsdagen. Jeg gikk nemlig på en smell med de kokosbollene så det sang etter. Og jeg kan egentlig ikke helt fatte hva som traff meg, for jeg liker ikke kokos noe særlig engang ...

Jeg lagde altså disse bollene og spiste en for å smake om de var ok. Det var de jo og før jeg liksom helt hadde skjønt det selv tok jeg tre raske turer innom kjøkkene i rask rekkefølge og klarte å sluke innpå 6 av de bollene... Jeg tror faktisk at jeg ikke var helt ved mine fulle fem, for jeg kan ikke engang huske at jeg har tenkt noe ... jeg bare ser meg selv i en skygge som forsvinner fram og tilbake. Himmel altså!!! Og gjett at det straffet seg ... nå blir jeg uggen bare av tanken på å hente meg en kokosbolle.

Etter å ha fått i meg de bollene og forsåvidt også ved den siste bollen ble jeg kvalm. Jeg kjente ubehag i magen og fikk kvalmende følelser bølgende gjennom kroppen. En stund lurte jeg faktisk på om jeg skulle gå å stikke fingeren i halsen og få det opp igjen. Når jeg la meg litt senere hadde jeg også fått litt mageknipe, dog ikke så vondt at jeg måtte ha smertestillende eller ikke fikk sove.

I dag synes jeg det er ekkelt og skummelt å tenke på at søtt fremdeles har så godt tak i meg. Etter å ha vært flink i en liten evighet, trynte jeg så skikkelig bare ved en søt liten kokosbolle. Jeg mistet faktisk ALL kontroll og det er ingen god tanke. Faktisk gir det meg bare mange vonde, triste tanker. Jeg trodde det var jeg som hadde kontrollen, men det ser heller dårlig ut ... huff!! Heldigvis var dette Lavkarboboller, men likevel ... det er en ekkelt tanke :(

    Forbannet også! Kom gjerne med en god forklaring hvis du har ....?

Min kjære sliter litt med søt delen i kostholdet sitt og da må jo jeg trå støttende til der jeg kan ;)

I dag prøvde jeg meg på Kokosboller og de ble slettes ikke så dum altså ;)

Jeg brukte: 2 egg og 6 ss Sukrin. Dette pisket jeg sammen med mixer en stund.

Deretter hadde jeg ca 30 g olje og 200 g kokosmasse (Brukte Rema 1000 sin pakke) som jeg blandet med egg og sukkeret.

(Tror kanskje at det hadde vært ennå bedre med smør istedet for olje, men det hadde jeg ikke)

Ovnen hadde jeg på forhånd satt på 180 grader. Jeg fikk 25 topper som jeg stekte på bakepapirkledd plate i ca 10 min.

Rask regnet ga dette 0,6 karber pr topp.

Nå er det lenge siden jeg har spist noe søtt, så da jeg smakte på disse tok jeg dessverre helt løs. På kort tid hadde jeg tryllet i meg 6 stk (3,6 karber :() og kjente meg kvalm. Til pass for meg!!!. men gode var de ;D

Mnd oppsummering september

God lørdags morgen :)

Torsdagen var jeg så lei dette evinnelige regnværet, at når det da meldte sol og glede, tok jeg lillepia ut av skolen og opp på fjellet :)

Vi tok toget til Evanger og buss til Brekkhus. Det var en del tid mellom tog og buss, så vi begynte bare å gå i retningen vi skulle og lot bussen plukke oss opp. Vi hadde da gått ca 5 km.

  
Litt bilder som ble tatt underveis :)


    


Ved endestasjonen gikk vi etter en annleggsvei til vi kom opp til Volavatnet. Deretter fulgte vi vannet en stund, før vi måtte over ett lite fjell til ... Over på andre siden, fikk vi plutselig øye på målet :)

Det var en laaaaang tur, faktisk MYE MYE lengre enn hva jeg hadde trodd. Både jeg og lillegull var temmelig utslitt da vi til slutt ankom hytten. Da hadde vi gått 19,2 km den dagen ...

Vi overnatten i hytten som ligger midt i bildet.

Det var bare helt fantastisk å komme fram til hytten. Vi var bare så sliten og så klar for å hvile oss. Jeg fyrte opp i peisen og lot døra stå åpen så vi kunne nyte flammene og knitringen. Lillegull fant seg en god stol og koset seg svært med godteri og bladet "Topp". Jeg hadde tatt med meg strikketøy og bok, men ble bare liggende på sofaen og nyte alt rundt meg.

Vi hadde egentlig planlagt å gå vidre til Voss dagen etter, men siden tåken lå så tykt og vi ikke var kjent med den stien, valgte vi å heller gå samme vei tilbake. Denne gangen gikk vi bussen i møte med bare 1 km, så fredagens etappe ble på 15,2 km. DET er langt på slitne føtter, med gnagsår og vondt i lysken.

Jeg fikk på veien til hytta veldig vondt i lysken til høyre fot. Vet no ikke riktig om det kalles for lysken heller, men i allefall helt oppe i leddet til høyre fot ... mot bekkenet ...vanskelig å forklare ... Uansett, det startet med at det truet med kramper noen ganger framme på låret og gikk over til å bli vondt helt oppe (mellom skrittet og midten av låret) og stråle ned i låret. Det ble bare mer og mer vondt å løfte høyre foten og ta lange skritt. Etter nattens hvile kjentes det bra ut, men kom raskt tilbake da vi begynte å gå.

Jaja, nok syting. Noe var det og det kjennes bra ut nå. Hvile gjør seg alltid ;)

I dag har jeg gangsperre i omtrent hele kroppen og har ingen andre planer enn å bare ta livet med ro :)

Ønsker alle en herlig lørdag :)

Dagen i går var ingen god dag. Ikke for meg og dermed ble den mindre bra for kjæresten også :(

Enkelte mnd er jeg mer premenstruell enn andre og i går var en slik dag. Jeg kjente allerede dagen før at jeg var litt nedtrykt og da jeg våknet i går morges skjønte jeg at det var en dag jeg helst burde ha vært helt alene på. Uheldigvis for min kjære hadde han fri i går og måtte dermed slite med meg hele dagen. Han gjorde det han kunne for å muntre meg opp, men når dagen er slik den er, vil jeg ikke muntres opp. Jeg vil bare være helt i fred .... bare være super-irritabel og kjempenedtrykt i fred og ro. Helst ikke si noe særlig, jeg orker ikke mas og kjas, jeg orker ikke prøve å ta meg sammen og smile for familiens skyld. Jeg vil bare være i min egen bedritne verden og føle meg ekkel i fred og ro.

    Åjoda! Jeg orker ikke å pakke det inn engang :) Hadde ikke klart det om jeg prøvde heller ;)

Jeg kan ikke fordra meg selv når det blir slikt. Jeg kan ikke fordra at jeg blir så lett irritert, bjeffer og trekker meg inn i meg selv. Jeg føler meg som det styggeste vesenet på jorden der jeg sitter og er mørk og tung på innsiden. Jeg kan absolutt ingenting for det og derfor vil jeg bare være stille mest mulig. Jeg vil ikke være slem og utålmodig med mine kjære rundt meg. Denne gangen sa jeg i fra at jeg ventet og håpet det ville bli mindre mas, men nei ... jiiizezzz altså, hvor min sambo kan holde det gående. Han tøyde og tøyde strikken min i går og dermed eksploderte jeg også 2-3 ganger. Inni meg bare skrek jeg "LA MEG VÆRE I FRED!!! IKKE PLAG MEG!" "Jeg vil ikke såre deg, men det kommer til å skje hvis du ikke stopper!"

Min kjære plagde meg ikke i det hele tatt, men hadde 1000 spørsmål p.g.a en greie som han gjerne ville ha ferdig og ut med posten i dag. Noe jeg egentlig skjønner fullt og helt, jeg hadde bare ikke energien og lysten til å engasjere meg i det.

Jaja, som sagt så er enkelte mnd være enn andre og i går var en slik dag. Men min sambo skal virkelig å cred for at han prøvde å gjøre alt han kunne for å se meg smile igjen. Og vet du ... etter å ha følt meg som en drittsekk hele dagen, jeg frøs og hadde mest bare lyst til å gråte og proppe meg full av goderier som trøst, annonserte jeg at jeg skulle trekke meg inn på soverommet å lese litt. Min sambo kom etter, holdt rundt meg og bare viste hvor mye han brydde seg om meg. Sakte, men sikkert begynte forsvarsverket mitt å smuldre opp og jeg ble lysere og lettere til sinns. Han strøk og strøk meg over ryggen, kysset meg i nakken og bare var sammen med meg uten å si ett ord. Jeg bare lå å kjente meg omsvøpet av en kjærlighet jeg slettes ikke syntes jeg fortjente. Jeg behøvde ikke snakke, ikke tenke, ikke avgjøre noe, ikke høre på noe, gjøre noe ... jeg bare var der. Vi lå vel sånn i sikkert vel en time, min kjære tok på meg hele tiden og var bare så god, så god. Og før vi gikk ut i stuen igjen, hadde han faktisk fått meg til å smile igjen. Resten av kvelden gikk smertefritt med Bacongull og ett par episoder med Fringe.

   Så takk min kjære for at du klarte å temme stormen og mørket inni meg. For at du forsto at det beste du kunne gjøre var å bare være nær meg, uten at jeg forsto det selv. For at du var så tålmodig gjennom en laaaang dag. Og for at du elsker meg selv når jeg fortjener det minst.

NO WONDER I LOVE YOU <3

Uke 39 :)

Hahahahaha :DDDD

Himmel, så glad man kan bli! Mens jeg sitter her inne i regnværet, surfer rundt og kjeder meg litt, slo plutselig en tanke ned i hodet mitt. Kanskje jeg skulle prøve den jaktbuksa som jeg kjøpte for trang for to år siden. Den passer sikkert ikke, men det kan jo være gøy å se hvor mye som står igjen før den passer.

Jeg stormer inn på soverommet og helt nederst i kurven ligger den ... men prislappen på ;D Jeg smetter raskt inn i den og YES!!!!! Den passer helt perfekt!

     Den ser omtrent slik ut :)

Jeg er ikke en som går på jakt, men da jeg kom over denne buksa på tilbud for 2 år siden, tenkte jeg at enten så passet den, eller så passet den ikke. Jeg kjøpte den uprøvd og så for meg en bra bukse å gå på fjellet i ... Nederlaget var komplett, den passet ikke. I min optimisme tenkte jeg at den skal jeg sørge for å passe til neste år. Det skjedde jo ikke! I år her jeg ikke tenkt på den engang ... ikke før nå :)

Så fantastisk deilig å komme inn i klærne igjen, ikke bare vokse ut av dem! :)