Juveke

Min samboers sønn har vært her siden fredag og skal tilbake til mamman i løpet av morgendagen. Jeg føler meg faktisk litt slem når jeg sier at det skal bli godt, men jeg må jo få innrømme at det kan være litt slitsomt av og til.

Gutten er både rolig og grei å ha i hus, det har ingen ting med det å gjøre, men han er temmelig tiltaksløs og er dermed ikke villig til å gjøre som unger flest. Han har ingen venner, vil ikke ha noen heller og det er dermed ingen vits å sende han ut heller. Akkurat her kan man overøse med velvillige tips, men tro meg ... det har ingen hensikt. Denne gutten er temmelig spesiell og alle forslag er tenkt og evnt prøvd fra før ;) Dermed blir senarioet slik;

Vi våkner å omtrent samme tid og sitter i hver vår sofa i time etter time ... eller ...

Vi sitter i hver vår sofa til jeg går lei og vasker kopper, rydder evnt. annet ... før vi igjen sitter i hver vår sofa....

Snakker jeg i tlf, får han med seg alt ... lytter jeg til noe, kommer gjerne en kommentar dalende i tide og utide ...

Når far i huset kommer fra jobb fortsetter dagen på samme vis, men da med litt mer innspill av prat ...

Uansett hvilken av alternativene, så har gutten en pc på fanget som han bruker for å spille.

Som sagt så gjør ikke gutten noe stort vesten av seg, men det er bare såååå slitsomt å ha han sittende sammen med meg heeeeele dagen. Vil jeg ha en pause, må jeg faktisk gå å legge meg på soverommet eller ta meg en tur ut. Dette her kan jeg ikke si til min sambo og ikke vil jeg det heller. Han må jobbe og hadde han ikke jobbet ville det ha vært slik uansett. Og det er jo hans sønn jeg snakker om ... ikke akkurat en herreløs hund heller.

Jeg har ikke noe imot gutten, for han er som sagt både snill og grei, men det blir veldig intenst å ha noen slik innpå seg hele tiden. Jeg tror faktisk ikke at min sambo kan forstå det heller. Han har jo ikke akkurat vært nødt til å sitte i dagesvis med min lille datter på samme vis. Hun har gjort det enklere for han ved at hun har bevegd seg ute og ellers tilbringer mye tid på rommet sitt. Enklete dager er det knapt så han ser henne ...

Jeg kan faktisk ikke si noe annet enn at jeg gleder meg litt til det er torsdag og pustepause. Hvor slemt det enn høres ut så trenger jeg det av og til ;) Mange slike dager etter hverandre gjør det temmelig intenst nemlig ;) Selv om han er en flott gutt :)