Juveke

Simone: Tusen takk :)

Tove: Ikke for kroppen min nei :)

xxlinnxx: Jo, er tilbake igjen i dag, men klarer likevel ikke å legge det bak meg ennå. Oppførselen min var underlig og ikke minst skremmende. Jeg skulle ønske jeg visst hva det kom av og hvordan jeg kan kontrollere det.

Ha en flott søndag :)

lavkarbotips: Huff, blir jo helt på gråten selv over at du ble det... himmel altså ;) Jo samvittigheten ligger tykt utenpå meg og jeg forakter meg selv så sykt mye at jeg faktisk ikke kan forklare det med ord engang. Jeg er oppsatt på å gå vidre, men sliter med tanker på hvorfor det ble slik og hvorfor jeg ikke klarer å kontrollere det. Jeg innbiller meg at hvis jeg vet grunnen til at det blir slik, så kan jeg også jobbe for å forhindre at det skjer igjen. Men jeg skjønner jo ikke engang hva som skjedde, jeg sa ikke at det var på vei... hva det nå enn var. Huff :(

Jaja, får løfte meg ut av grusen og se framover. Tusen takk for oppmuntrende ord og peptalken ;) Det er godt det finnes slike som deg der ute. STOR klem

lavkarbotips: Jo, kanskje det hadde vært løsningen. Jeg er jo temmlig streng med meg selv, men det er jo fordi jeg ennå har 20 kilo som skal bort. Jeg er litt redd for at jeg da vil slite med søtsuget i dagesvis etter en slik helg, eller at jeg ikke klarer å unne meg bare litt, men tar helt løs.

Hihi, jada jeg ser det selv ... her maler jeg fanden på veggen :) Jo vet du hva? Det skal jeg prøve! Jeg skal slakke litt av på det å være så streng og heller unne meg litt karbo en helg i mnd. Det er verd ett forsøk og hvis det er det som skal til for at jeg skal unngå en slik fråtsing, er det jo himmelsk!

Jo, det er absolutt verd ett forsøk!

Tusen takk for tipset :) Klem

E: Tusen takk for ett kjempeflott innspill! "Lavkarbotips" har vært innom noe av det sammen i sitt innlegg og jeg er tilbøyelig til å tro at dere har rett.

Jeg har vært veldig streng mot meg selv og når jeg går grundigere tilbake på timene før jeg sprakk, ser jeg at jeg tenkte på alt jeg hadde lyst på. Av en eller annen grunn hadde jeg helt "glemt/oversett" dette. Bl. a skrev jeg på FB at :

I dag blir det deilig koselørdag har jeg bestemt (må bare først finne ut hva jeg skal kose meg med:))

Min sambo var ennå hjemme og lo litt av dette og spurte hva jeg skulle kose meg med da. Jeg ramset opp alt jeg hadde lyst på og tenkte faktisk litt på å sette meg i bilen for å kjøpe alt sammen, men slo det i fra meg.

Deretter gikk jeg igang med middagen, spiste og snakket litt med gubben før han kjørte avgårde.

Jeg prøver å analysere, for jeg vil gjerne vite hva som skjedde, hva som trigget dette, men føler vel egentlig at jeg ikke kommer så veldig mye nærmere. Jeg vet alt om hvilke følelser som dukket opp underveis. Og jeg vet godt at jeg dermed bare spiste enda mer for å virkelig gjøre det komplett. Jeg hadde jo allerede "ødelagt alt". Så da var det bare å pøse på med mer.

Jeg skal etter tips fra "Lavkarbotips" å legge inn en helg i mnd hvor jeg tillater meg selv å "sprikke". Jeg er ennå usikker på hva en slik "sprikk" skal inneholde, men finner nok ut av det. Så kanskje kan det være med på å forhindre at det skjer igjen.

Vanligvis er jeg veldig opmerksom på dette med spiseforstyrrelser. Min mamma hadde anorexia og den var vel en direkte årsak til at hun utviklet en sjelden sykdom som hun døde av. Jeg har hatt en venninne med Bulemi og husker godt hvor vanskelig hun hadde det. Jeg har vel egentlig sett på min egen situasjon som en eller annen form for spiseforstyrrelser. Overspising rett og slett... fullstendig ukontrollert og med påfølgende selvforakt som lett kan utløse en ny orgie.

Men selv om jeg er oppmerksom på dette med spisefortyrrelser, hindrer det meg ikke i å av og til (heldigvis ikke så ofte) forøke å kaste det opp. Det er ubehaget med å ha en slik stinn mage og den dårlige samvittigheten + ønske om å prøve å rette opp skaden som gjør at jeg i allefall forsøker. Jeg er smertelig klar over at det er en dårlig ide, men tenker dessverre ikke så alt for fornuftig i øyeblikket. Selv om faresignalene blinker i bakgrunnen, tenker jeg at det bare skal være for den ene gangen. For etterpå skal jeg være sååååå flink igjen. Dermed kommer det ALDRI til å skje igjen.

Dette er grunnen til at jeg er så oppsatt på å finne ut hva som egentlig skjedde, hvorfor jeg ikke klarte å stoppe meg selv og hvordan jeg skal forhindre at det skjer igjen. Jeg liker den kontrollen jeg har fått gjennom Lavkarbokostholdet, jeg liker å føle meg fin og lettere, jeg liker å være uten søtsug mesteparten av tiden, jeg liker å føle meg mett og ikke stinn, jeg liker å føle meg attraktiv og med god selvtillit. Det å miste 15 kilo har gjort MYE bra med meg og jeg vil for alt i verden ikke ramle tilbake der jeg var.

Oj, dette ble ett langt svar, men jeg reflekterer en del over dette mens jeg skriver og det hjelper meg veldig :) Tusen takk for ett flott innlegg! Jeg trengte denne pep-talken nemlig :) Og sitatet skal jeg ta til meg ;)

Jeg skal sette meg ned å gå grundig igjennom alt sammen, skrive ned alle tankene jeg hadde, alle følelsene som var i forkant og som kom underveis, hva jeg gjorde når de og de tankene kom og legge en plan for hvordan dette skal unngås i fremtiden.

Hadde jeg kunnet, hadde du fått en STOR klem nå.

Ha en super søndag!

krlh: Hihi, måtte no le litt når jeg leste dette. Har du vært hjemme hos meg? Ja, jeg gleder meg til Halloween! Ikke fordi jeg skal rundt å tippe godterier, for det synes jeg rett og slett er helt idiotisk. Men jeg ELSKER slike stilige greier som hodeskaller med lys i, Mumier som holder rundt telys o.s.v. jeg er ike mer voksen enn det, nei :DDD

Lene Pettersen: Nåja, den kunne nok ha vært bedre, men har nå begynt å komme seg betraktelig. Takket være alle de flotte kommentarene som har ramlet inn :)

Ha en hærlig søndag! :)

Anonym: Ja, vet du hva? Det skal jeg sannelig gjøre også. Midt i det hele har jeg bare tenkt at nå er det i allefall bevist at jeg ikke bør spise sukker og lagt det tilbake langt bak i skallen. Men egentlig burde jeg jo være ennå mer glad over å ha funnet det ut 100%. Det er jo egentlig en fantastisk ting å vite. Jeg har funnet ut at jeg skal unne meg selv en frihelg i mnd uansett. Dette fordi det ikke er bra å¨være så streng mot seg selv som jeg var. Jeg har jo tross alt hatt ett høykarbokosthold hele livet og plutselig snur jeg opp ned på det. Så selv om jeg føler at jeg har kontroll, føler jeg nok også langt inn i underbevisstheten at jeg forsaker noe også. Nå skal jeg heller sprikke kontrollert, så får jeg heller ha litt vondt i skuldrene fram til hodet av seg selv finner ut at det ikke er verd det mer ;)

Tusen takk for at du minte meg på det og STOR klem til deg.

Ha en vidunderlig søndag :)

lavkarbotips: Jeg har nok vært veldig optimistisk når jeg trodde at det å bare snu ett kosthold jeg har hatt i 40 år oppned skulle gå smertefritt :) Jaja, jeg har i allefall fått øynene opp for at jeg nok har vært vel streng mot meg selv og at underbevisstheten har jobbet mot meg. Ved å unne meg selv karbohydrater av og til, la hjernen og kroppen få kjenne på hvor lite godt sukker er for kroppen min (iform av skuldersmerter), håper jeg på å holde motivasjonen oppe og omprogrammere hjernen min til mer fornuftge tanker ;)

Nå er jeg klar for en ny fight!

Klem

muumimamma: Jo, du har helt rett. Det kan nok lænne seg for meg å legge inn en dag eller to hvor jeg har lov. Jeg har fokusert ALT for mye på at jeg skal nekte meg selv alt mellom himmel og jord og det er nok ikke særlig lurt. I allefall ikke med tanke på at jeg tross alt forøker å snu på en 40 år gammel vane. Jeg har nok ikke latt kropp og hode få følge med i rett tempo. Men nå skal jeg forsøke en annen innfallsvinkel, så da får vi se da ;)